Dette er fortellingen om en fototur fra Malaga opp til Valencia, videre til Sevilla, Cadiz og tilbake til Malaga. Hovedinspirasjonen var moderne Spansk arkitektur og jakten på andre gode objekter. Det er en lang tur ca 1700km, men så lenge man har noe å glede seg til går tiden voldsomt fort.
Det hele startet med at jeg ikke fikk fly direkte til Valencia og da tenkte jeg som så at, så lenge det finnes leiebiler er det jo ingen problem. Jeg bestemte meg for å kjøre innom så mange små byer og steder som mulig for å se om jeg fant noe spennende å fotografere.
Jeg tok kystveien og kjørte innom flere steder helt uten å finne noe interesant.
Første stopp ble Torre del Mar.
Jeg viste på forhånd at det ville være flere stopp som ikke ville gi noe fangst, men uten å prøve ble det heller ikke noe napp. Jeg tok et enkelt bilde av et fyrtårn, tittet litt rundt og reise videre.
At dette startet så dårlig gjorde at jeg satte meg ned og tok litt mat. Startet å søke litt på nettet for å se hvilke steder som kunne ha noe å ta med seg. Noe som var litt anderledes og som jeg kunne få bruk for i ønsket om å selge bilder fra turen.
Det viste seg fort at det ikke var enkelt, for nesten alt jeg fant på nettet var standard og lite inspirerende, så her var det bare og fortsette å håpe i det lengsete. Som sagt så gjort og det er jeg glad for .
Siden jeg hadde ønske om å selge bilder til dekor handlet det som sagt å se muligheter. En ting jeg har lært, er at vi alle ser forskjellige ting og har forskjellig smak. Så derfor er det bedre å ha noen varianter, enn å spørre etter.
Dette blidet tok jeg når jeg kjørte feil inn i en liten by. At dette bilde senere skulle få være med i en større konposisjon, viste jeg ikke da. Dette er slik spanjolene dekorerer langs veiene for at det skal se penest mulig ut. Det var jo mest busken som gjorde spesielt inntrykk på meg.
Etter dette kjører jeg inn Almería som er hovedstaden i provinsen med samme navn. Etter å ha kjørt litt rundet finner jeg en liten park, Parque de las Almadrabillas. Her viser det seg at det faktisk var flere gode motiver.
El Cable Inglès, en mineral lasterampe, som ble kalt "den engelsk kabel". Den ligger i Playa de las Almadrabillas, ved heisen og terminalen til en gren av jernbanen. Det ble opprinnelig eid av det britiske gruveselskapet "The Alquife Mines Railway Limited" (derav navnet), som vant konsesjonen i 1901, og foretok umiddelbart byggingen i 1902. Oversatt av Google fra spansk, beskrives den som et eksempel og et mesterverk på jernarkitektur fra begynnelsen av det tjuende århundre. Dens konstruksjon er mulig på grunn av byggingen av havnen og jernbanen på samme sted. Konstruksjonen introduserer et nytt arkitektonisk språk preget av bruk av nye materialer, for eksempel jern. Omgivelsene danner stranden og en broforbindelse med jernbanestasjonen.
Solen er på vei ned og når jeg snur meg litt om finner jeg en nytt motiv som også skal få være med i en historien, som jeg forteller litt legere ned i artikkelen.
Her er en liten collage av noen flere eksempler på motiv i det samme området.
Denne skulpturen står litt utenfor parken. Bildet er litt bearbeidet i ettertid da skulpturen også skal få være med i fortellingen om det nye prosjektet. Men dette vet jeg som sagt ikke noe om når jeg tar bildet.
Turen videre nordover mot Valencia. Jeg fortsetter og kjøre innom for å finne nye bilder som jeg kanskje kan friste noen av bildekjøpere i fremtiden.
En tilfeldig strand og et ensomt bygg som er ment å kaste litt skygge på badegjester som eventuelt skulle ha behov for det.
En hyggelig utfordring!
Når jeg kom tilbake til Oslo fikk jeg en forespørsel om jeg kunne ta et bilde som skulle henge i en nyoppusset resepsjon. Bedriften jobbet med rekrutering og ønsket noe som kunne både være dekorativt og vise at de var litt "fremoverlente". Gjerne vise fart, fremtid og vekst. Etter flere samtaler og ideer så slo det meg at jeg kanskje hadde en litt anderledes løsning. Jeg fikk lov til å droppe bruk av spesifikke farger og logoer og fikk jeg fritt spillerom.
Denne type prosesser tar alltid litt tid og utvikler seg gradvis. Jeg så for meg skulpturen, som både var mennesklig, var klar for både fart og var på vei, gjerne inn i fremtiden. Den kunne representere de ønskene kunden hadde , men jeg manglet det dekorative elementet. Jeg tok for meg en rekke varianter. Og som sagt dette er en prosess og jeg begynte å se noe som kanskje kunne bli en bra løsning.
Så etter en del prøving ser jeg løsningen og det er bare noe små justeringer igjen. Jeg har fire bilder som passer sammen og jeg tester det på kunden.
Etter enda noen justeringer har jeg forslaget på plass
Forslaget kunne prsenteres for kunden og i forhold til farvevalg på vegger, resepsjonsdisken, gardiner osv var vi i mål.
Bildet ble sendt til produksjon og etter en uke var det klart for å henges opp i resepsjonen. Et 100% unikt bilde som kun skulle represenre deres strategi og mål. Jeg må si at hele turen var jo verdt en slik ære.
Bildet henger i dag hos Impact AS på Helsfyr.
Så skal vi videre på min ferd etter noen, om mulig unike motiv, som kunne omsettes og glede og inspirerer andre, enn meg selv.
Valencia, Spania
Hovedmålet og inspirasjonkilden for denne turen var, The City of Arts and Sciences i Valencia, med sine helt spessielle byggverk. De er selvfølgelig fotografert av tusener, men jeg skulle bare forsøke å finne noen motiv som ikke var helt som andres bilder.
City of Arts and Sciences i Valencia er et av de største vitenskapelige og kulturelle kompleksene i Europa. Det består av imponerende bygninger som Hemisfèric og Oceanogràfic, og skiller seg ut på grunn av sin avantgarde-arkitektur, designet av de anerkjente arkitektene Santiago Calatrava og Félix Candela. Senteret åpnet i 1998.
Her er et utvag av bilder fra området. se også (Utsmykning)
Lyset er jo alltid en viktig kilde for å få til noe som ser bra ut. Kanskje unikt, men det er ikke enkelt. Som sagt er jo smak og behag forskjellig.
Det å putte kun en tilfeldig person inn i bildet gjør det litt mer spesielt, for noen....
Det å retusjere kan også gjøre bildene litt mer unike. Her har jeg latt himmelen bli forsterket i bassenget under broen, mellom de forskjellige byggene.
Igjen er menneskene viktige for å skape litt liv i bildet.
Natten påvirker og er en effektskaper
Håper disse bildene kan inspirere deg litt. Ellers vil jeg også si at Valencia faktisk er en veldig hyggelig by å være turist i, så legg gjerne turen hit og opplev dette fantastiske området.
Her et lite utsnitt av et av byggene på stranden i Valencia.
Jeg er generelt svært glad i sort/hvitt og dette bildet, sammen med et bra Cadiz, som du vil se senere solgte jeg mens jeg var på turen. Jeg la bildet ut på Facebook og så kom meldinge.!
- Dette bildet passer udmerket i min leilighet i Spania, sammen med mannen på kirketrappen. Kan jeg få kjøpe de? Kan det bli mer hyggelig enn dette for en fotograf!
Etter Valensia gikk turen videre til Sevilla.
Nå skal det sies at det er ikke så veldig spennende natur opplevelser i denne delen av Spania.
Dog er det noen motiver som kanskje kan inspirere, så det ble en del stopp på veien.
Så her er noen få knips på denne ellers så kedelige transport ettappen.
Sivilla
I mitt forsøk på å finne andre motiver innen moderne spansk arkitektur dukket Sevilla opp. Sevilla ligge ikke langt fra Portogal og hadde jeg vist at jeg skulle hit når jeg planla turen, hadde jeg nok lagt inn en svipptur over grensen. Men det får nå bli en annen historie.
Sevilla er en by i Spania med ca. 700 000 innbyggere. Byen er hovedstad i den autonome regionen Andalucía og i provinsen Sevilla. Byen var setet for Verdensutstillingene i 1929 og EXPO´92, som ble arrangert sommeren 1992.Wikipedia
Her ser du hoved symbolet på Expo92.
Universal Exposition of Seville fant sted fra mandag 20. april til mandag 12. oktober 1992 på La Isla de La Cartuja, Sevilla, Spania. Temaet for Expo var "The Age of Discovery", og feiret 500-årsjubileet for at Christopher Columbus nådde Amerika etter lansering fra Sevillas havn, og over 100 land var representert. Wikipedia
Når jeg besøket dette området i mars 2019 var det folketomt, skittent, masse defekte detaljer og ingen glede. Området er ganske så stort, men skal du hit er det kun om sommeren hvor det er aktivitet her.
Der i mot var det liv i elven du må krysse for å komme til det gamle Expo området. Spreke ungdommer benytte Guadalquivir som elven heter så lenge det var lyst.
Og etter mørkets frembrudd dukket de samme opp på restauranter og pubber i sentrum. Det var et yrende liv og svært god stemning til langt på natt. Slik det skal være på en fredags kveld.
Etter en god middag og litt vin, takket jeg for meg, slik at jeg skulle være klar for en ny fotodag etter noen timers søvn!
Selv om Sevilla er en by med mange kulturelle severdigheter, er det også mulig å finne flotte aktiviteter. Bare ti minutters gange fra gamlebyen ligger Plaza de la Encarnación. Tidligere holdt Sevillas første matmarked til her, men i 1973 var bygningen i så dårlig stand at den ble revet. Planene var å bygge et underjordisk parkeringshus under den nye markedshallen som skulle bygges. Men under den gamle bygningen fantes det gjenstander og ruiner fra både romersk og maurisk tid. Ruinene er godt bevart og tilbyr et spennende møte for både barn og voksne.
Over de gamle ruinene er det i dag bygget en imponerende trekonstruksjon som kalles "Sevilla-soppen" på grunn av sin avantgarde-design som ligner seks gigantiske sopper.
Fra undergrunnsmuseet og fra gatenivået kan man ta heisen til øverste etasje og få panoramautsikt over Sevilla og deretter gå den 250 meter lange gangbroen over toppen av soppene.
Etter denne turen kom jeg meg ned på bakken igjen og oppdaget denne mannen utenfor en flott katedral. Dette ble et motiv jeg likte og la det i tillegg ut på Facebook.
På plakaten hans står det, om jeg oversatte korrekt:
"Jeg bor på gaten uten hjelp, takk".
Siden jeg to hans bilde la jeg noen euro i koppen hans som takk. Etter en dag kom bestillingen fra en bekjent som jeg nevnte tidligere i artikkelen.
Cadiz
Det meste er gigantisk når det gjelder ”Puente de la Constitución de 1812” – Konstitusjonsbroen – som krysser over den store Cádiz-bukta og som binder sammen en av Europas eldste byer med resten av fastlands-Spania.
Litt historie:
Oppkalt etter grunnloven Navnet er til ære for den første spanske grunnloven som nettopp ble skrevet i Cádiz i 1812, mens Napoleonskrigene ellers raste i Europa og franskmennene okkuperte det mest av Spania. Cádiz er stolte over sitt nye landemerke og attraksjon og har allerede gitt den nye broen kjælenavnet ”La Pepa”, – det samme navnet de bruker om grunnloven.
Nest høyest i verden Med sin seilfrie høyde på 69 meter er La Pepa verdens nest høyeste og er bare slått av hengebroen Verrazano Narrow i New York som forbinder de to bydelene Staten Island og Brooklyn og som har en klaring på 70 meter over vannflaten. Golden Gate i San Fransisco må se seg slått med sine 67 meter, det samme må Brooklyn Bridge med sine ”bare” 41 meter. Cádiz nye skråstagsbro er også den tredje største i Europa når vi holder oss til selve hovedspennet på 540 meter, bare broene Pont de Normandie (856 m) i Frankrike og Rio–Antirrio-broen(560 m) i Hellas har større spenn.
5 km lang konstruksjon Men det er ikke bare høyden og spennet som er imponerende. Hele broprosjektet er totalt på 5.001 meter og går fra Puerto Real og over til Cádiz som dermed har fått sin tredje tilførselsvei. Den første går fra fastlandet og over den smale landtungen som forbinder Cádiz med fastlands-Spania, helt i sør. Bro nummer én over Cádizbukta, Carranza-broen, sto ferdig i 1969 og var 1,4 km lang. Men allerede i 1982 skjønte man at kapasiteten ikke kom til å holde. I 1989 ble det lagt fram flere planer om en bro nummer to. Den nye La Pepa går lenger nord i den store bukta. 3 kilometer av prosjektet er bro, og av dem går drøy 1,6 km over vann. La Pepa er nå ny hovedinnfartsåre til Cádiz og får ifølge spanske veitrafikkmyndigheter en årsdøgntrafikk på 20.000 biler på sine to kjørefelt i hver retning. På den 34 meter brede broen er det også satt av plass til kollektivtrafikk i form av to felt for en framtidig metroløsning
To tårn La Pepa har to tårn som stikker 187 meter opp over havet, det ene står i sjøen, det andre på land. Dette gjør den nye broen også til en av de høyeste i Europa. I tillegg til hovedspennet på 540 meter, er broen konstruert med en 150 meter lang del som kan løftes når større fartøyer skal inn og ut av Cádizbukta, bl.a. fra det store skipsverftet som ligger lenger inn i bukta.
Dette ble ikke stedet med de store opplevelsene når det gjaldt motiver, men helt tilfeldig fant jeg et ganske fint buss skur. Når jeg i ettertid så litt nærmere på bildet ser jeg at det er en mann som fotograferer sin kjære i motivet.
Så da ble det jo 2 for 1.
Da sier vi takk til Cadiz og vi avslutter turen med noen få bilder fra Malaga.
Takk for turen. Setter stor pris på en tilbakemelding både med konstruktive som kan gjøre meg bedre og ros om du synes jeg fortjener det.
Travel tips for photographers for round trip in Spain. Explore.
Comments