Longyearbyen er ikke bare snø og is!
Svalbard er som sagt ikke bare snø og is, det er også arrangementer på løpende bånd og innimellom slagene skal det jo også nytes! Her er min opplevelse av Restauranten på hotel Polfareren.
Etter en lang dag på tur er det alltid godt å komme tilbake til hotell Polfareren og kanskje sette seg ned å slappe av foran peisen med noe å drikke før dusjen, for å gjøre seg klar til kveldens store matopplevelse i restauranten på nettopp Plarfareren.
Polfareren hotell, et lite matmekka!
Når du kommer hit og velger et sted og bo, kan du gjøre det enkelt å sjekke inn på Polfareren hotell. Fordelen er at du da bor på det hotellet som har best mat. Den skal jeg nyte den siste kvelden på Svalbard, for denne gangen.
Menyen er basert på sesongens råvarer og de forteller at teamet har hentet inspirasjon fra norske og lokale råvarer. Kokkene er gode på moderne teknikker for å gi oss, både en hyggelig, men ikke minst en spennene matopplevelse. Uansett årstid er de kortreiste råvarene og den egenproduserte maten, nøkkelen til den gode smaksopplevelsen. Kjøkkenteamet samarbeider tett med lokale fangstmenn og høster tang, tare og sopp fra det vakre Svalbardlandskapet. Serveringspersonalet er to jenter i tyveårene, som begge elsker det norske klimaet og ikke minst Svalbardnaturen.
Eyoanan er fra Nigeria og Dagmar kommer fra Slovaki. Kokken, Håkon Johansen kommer fra Henningsvær og han gleder seg også til denne kvelden.
Siden jeg er tidlig ute, for å rekke den en av konsertene, har jeg restauranten nesten for meg selv. Jeg blir møtt av de to hyggelige og blide servitørene. De viser meg til bordet og serverer meg et glass A.D. Coutelas Cuvee, Champagne som aperitiff. Den er perfekt temperert og smaker helt nydelig.
Jeg får tid til å roe meg ned før den første forretten kommer. Det er torsk fra Svalbard med pepperrot og potetkrem, løyrom, noriflak og fritert purreløk.
Siden jeg hadde en fantastisk Svalbard-torsk for noen dager siden, trodde jeg at jeg ville sammenligne disse to opp mot hverandre, men nei. Siden det var to helt forskjellige tilberedelsesmetoder og garnityr, gikk ikke det, men bare konstatere at denne retten, også bare var helt fantastisk. Wow!
Vinen til den første forretten var den samme som aperitiffen, en fyldig og balansert Champagne, med smak av grønt eple, sitrus og mineraler med ett hint av vanil
Dette var faktisk bedre enn forventet. Når jeg satt der og nøt ettersmakene, tok jeg litt av brødet for å få med meg alt av smaker som var igjen. Det er noe med mat som kan nytes, det er som en symfoni. Jeg skal ikke overdrive, men den fisken, det krydderet, hvor skal dette ende?
Når jeg sitter og filosoferer kommer vin nummer to til den andre forretten. Dette er en Bogle Vineyards Chardonnay fra 2020. En halvtør hvitvin med medium fylde. Den har en noe overraskende smak av vanilje, pære, litt citrus, som faktisk smelter på tungen som smør. Dette blir spennende.
Retten presenteres, og jeg får spørsmål om jeg har smakt sel-tartar tidligere. Svaret er nei og forventningen øker ytterligere litt. Retten ser meget spennende ut, flott presentasjon. Så skal jeg smake tartar av ringsel fra Svalbard, med wasabikrem, friterte sobanudler, syltet gulbete og ponzuskum.
Jeg smaker på vinen, tar en liten bit med alle smakene og lar det vandre i munnen. Der kjente jeg wasabikremen, den stakk litt. Jeg tok en ny slurk av vinglasset og dukket ned i denne litt fremmede forretten, som bare ble bedre og bedre. Utrolig hva kortreist mat kan gi av nytelse, når kokken kan jobben sin.
Dette var noe for både øyne og gane, og tenkte på sist jeg benyttet det uttrykket. Det var når jeg skrev en artikkel fra Toscana. Ja, hvorfor ikke. Dette er jo minst like godt.
Ny vinpresentasjon var på gang som skulle passe til en av mine favoritter, nemlig reinsdyr.
Hovedretten var Svalbardrein, servert med en helt ny og veldig spennende sort hvitløk og sellerirotpuré, fondantpotet og demiglace. Det var en ytrefilet, med litt tyggemotstand, men utrolig godt.
Jeg smaker på vinen som er en rødvin fra 2019, Zenato Valpolicella Superiore. Den passet helt utmerket. Jeg tok en liten matbit til og sørget for å få med puréen, så smakte jeg på vinen igjen. Wow, her var det en meget god balanse, medium fylde. Tro det eller ei, men nesen kjenner lukten av mørkeblå plummer, litt pepper og mørk sjokolade. For de som ikke er glad i for mye tanniner er dette et godt valg, i tillegg er den faktisk ganske tørr.
Nå koser jeg meg, dette er en fulltreffer for min gane. Jeg ber om å få litt ekstra av denne rødvinen for å kunne la alle smakene falle på plass. Jeg sitter og tenker på hvor jeg skal spise neste gang for å finne noe som smaker like bra.
Jeg hadde nesten glemt at det skulle komme dessert også. Jeg hadde nemlig fått et par på nabobordet, og de lurte på hvordan det smakte. Ja si det, hva skulle jeg si annet enn sannheten. Perfekt.
Det er jo slik at mat ofte smaker bedre i hyggelig selskap, men jeg hadde nok ikke klart å konsentrere meg så om maten som jeg gjorde. Uansett vi kom lett i gang med samtalen og ingen tvil om at desserten smakte helt nydelig, sammen med dette hyggelige paret som besøkte Svalbard for første gang.
Jeg fikk en brunostis med tyttebærgelé og krumkakekjeks. Is er jo alltid god og med en kopp kaffe og en Beerenauslese Exquisit, søt, frisk dessertvin ble det helt nydelig avslutning før jeg skulle på konsert på Polar Jazz med Silje Nergård.
Dette ble en fantastisk avslutning på fire dager her på Svalbard. Om du er i tvil er det bare en måte å finne ut om du angrer, det er å reise opp og oppleve selv.
Les hele opplevelsesturen - her
Les om Gruvelagret restaurant - her
Les om min sommertur midt i en pause i pandemien i 2020. - her
Must see, must do! Bestill billett her - Norwegian når du skal til Svalbard.
Håper du også får en fantastisk tur.
Du må gjerne kontakte meg om det er noe du lurer på.
Comments